Hypnose

hypnoterapi
 

Hypnose kan være et superverktøy som kan skape markant endring på veldig kort tid. Dette skjer antagelig ettersom hypnose skaper en mer direkte tilgang til den ubevisste delen av sinnet, hvor våre indre antagelser og automatiserte responser ligger. Det varierer hvordan man responderer på hypnose, folk er ulike i hvor suggestible de er, men de aller fleste kan bli hypnotisert. Det som er viktig er å være åpen.

Hypnoterapi er hypnose anvendt for terapeutiske problemstillinger. Mer enn en egen terapimetode er hypnoterapi et sett av teknikker som skaper en tilstand hvor annen terapi blir mer effektiv. Til tross for mye forskning over mange år, har man ikke landet en entydig definisjon om hva hypnose er, men det er vanlig å forstå det som en endret bevissthetstilstand, hvor deler av sinnet er mer dempet, mens andre deler igjen er mer aktive. Tilstanden kan beskrives som fokusert avslapning, hvor man er absorbert i en indre opplevelse og er mer åpen for forslag og ideer (suggesjoner). Dette kan sammenlignes med en type drømmetilstand. Dette skaper muligheter for endring, da man i denne tilstanden er mer åpen for endring og har tilgang til andre deler av sinnet enn man har til vanlig.

Hverdagshypnose er også et normalfenomen som oppstår mange ganger i løpet av en dag, uten at man tenker over det, f.eks. idet man er i ferd med å falle i søvn eller våkne fra søvn, når man blir oppslukt i en bok eller en film, eller når man på ulike måter “mister seg selv”.

Det hersker mange myter om hypnose, f.eks. at man kan bli fanget i hypnose og ikke kommer ut eller at man mister kontrollen over seg selv. Showhypnose og portretteringer i media og film har bidratt til disse forestillingene. I virkeligheten har man full kontroll til enhver tid og kan “vekke seg selv” når man måtte ønske. Det er ikke mulig å bli fanget i hypnose.

Det finnes mange typer av hypnotiske teknikker. Noen er mer direkte, mens andre er mer indirekte. Milton Erickson er kjent for indirekte metoder å påvirke det ubevisste sinnet gjennom bl.a. stemmebruk, språk, bruk av metaforer o.l. Andre mer klassiske teknikker bygger på fiksering av oppmerksomheten, avslapningsteknikker, visualiseringsøvelser o.a.

Suggesjonsterapi handler om å gi det ubevisste sinnet positive ideer, skape motivasjon eller skape konstruktiv forandring hvor man spiller på og utnytter personens reservoar av indre ressurser.

Regresjonsterapi handler om å skape forbindelse bakover i tid, til minner, følelser eller erfaringer, som har hatt betydning for de handlingsmønstre og ubevisste emosjonelle reaksjoner som preger fungeringen i dag. For ordens skyld snakker jeg da om aldersregresjon, og ikke regresjon til tidligere liv, som jeg tenker er en spekulativ og useriøs bruk av hypnose. Regresjonsterapi kan være en svært effektiv behandling for en del angsttilstander og traumelidelser. Behandlingsmetoden har i perioder havnet i dårlig lys grunnet uvettig bruk og utvikling av falske minner. Dette kan minimeres gjennom å utvise forsiktighet.

En hypnosetime kan ta ulike former. I den klassiske varianten har man i starten en induksjonsfase hvor man går inn i den hypnotiske tilstanden (kalt transe), som kan være dyp eller mindre dyp. Deretter følger en suggesjonsfase, hvor intervensjonen skjer gjennom det terapeutiske arbeidet, før man har en de-induksjonsfase helt til slutt. Det har vist seg at hypnosedybden ikke er avgjørende for at suggesjonene skal ha effekt, men dypere transer skaper ofte sterkere og mer intense opplevelser for personen, ettersom bilder og sanser blir virkeligere og mer naturtro og følelsene ofte sterkere. Men hypnose kan også brukes mer integrert som en del av andre metoder, f.eks. gjennom bruk av språk og påvirkning.

Jeg bruker bl.a. teknikker fra NLP / nevrolingvistisk programmering (Bandler), katatym bildedannelse (Leuner) og ego-state-terapi (Watkins), i tillegg til å integrere hypnosen med andre terapimetoder og bruke personens egen historie til å skape en individuelt best mulig tilpasset intervensjon.

Jeg har gjennomført kurs og utdanning fra Norsk forening fra klinisk evidensbasert hypnose (NFKEH) og 100 timers hypnoseutdanning vår 2022 med Michael Yapko.