Hypnose

hypnoterapi
 

Hypnose er et kraftfullt verktøy som kan skape dyp endring på kort tid. Dette skjer trolig fordi hypnose gir en mer direkte tilgang til det ubevisste – der mange av våre automatiserte mønstre, følelser og indre overbevisninger ligger. Når vi går inn i en hypnotisk tilstand, trer deler av bevisstheten i bakgrunnen, mens andre – som indre bilder, følelser og kroppslige signaler – blir mer tilgjengelige. Dette åpner et rom for forandring.

Som Milton Erickson sa:
“You use hypnosis not as a cure but as a means of establishing a favorable climate in which to learn.”

Hypnoterapi er ikke én metode, men en samling teknikker som skaper en tilstand hvor annen terapi ofte virker dypere og mer effektivt. I denne tilstanden er man ofte mer åpen for forslag og ideer – det vi kaller suggesjoner. Når suggesjon brukes bevisst og respektfullt, kan den vekke ressurser, motivasjon og ny forståelse, og bidra til varig endring.

Et grunnleggende premiss i hypnose er et positivt menneskesyn: at mennesker har indre ressurser og potensialer som kan aktiveres, snarere enn at de må "fikses utenfra". Det handler ikke om å overstyre noe, men å få kontakt med det som allerede finnes – og la det få rom.

Responsen på hypnose varierer. Noen går raskt og lett inn i dype tilstander, mens andre har en mildere opplevelse. Det viktigste er ikke hvor "dypt" man går, men å være åpen. Hypnose er en helt naturlig tilstand, beslektet med det vi alle kjenner som "hverdagshypnose" – f.eks. når man blir helt oppslukt i en film, en bok, eller i ferd med å sovne.

En klassisk hypnosetime består gjerne av:

  • en induksjon (innledning til transe)

  • en suggesjonsfase (terapeutisk arbeid)

  • og en de-induksjon (tilbakeføring til våken tilstand)

Men hypnose kan også integreres mer flytende i samtaleterapi – f.eks. gjennom språk, stemmebruk, metaforer og visualisering.

Jeg benytter ulike tilnærminger innenfor klinisk hypnose, bl.a.:

  • Indirekte metoder inspirert av Milton Erickson

  • Visualisering og billedspråk fra katatym bildeterapi (Leuner)

  • Ressursorienterte teknikker fra NLP (Bandler)

  • Arbeid med ulike «delpersonligheter» gjennom ego-state-terapi (Watkins)

I regresjonsterapi kan vi gå tilbake til tidligere hendelser som fortsatt preger følelseslivet og reaksjonsmønstrene i dag – ikke som et mål i seg selv, men for å frigjøre fastlåste følelser. Jeg jobber utelukkende med aldersregresjon, og ikke med regresjon til tidligere liv, som jeg anser som en spekulativ og useriøs bruk av hypnose. Jeg er samtidig bevisst de risikoer som kan ligge i regresjon, og utviser forsiktighet for å unngå utvikling av falske minner.

For mange pasienter spiller lydopptak en viktig rolle. Jeg tar derfor ofte opp hypnosene i timen, og sender opptaket i etterkant slik at pasienten kan bruke det hjemme, mellom timene. Dette bidrar til å forsterke og integrere endringsarbeidet.

Jeg er utdannet i klinisk hypnose gjennom Norsk forening for klinisk evidensbasert hypnose (NFKEH), og har fullført 100 timers videreutdanning i hypnose med Michael Yapko, en av verdens ledende forskere og klinikere på feltet.